Svangerskapet

Mandag 23.januar 2006
Hjelp......jeg er gravid... Det er fjernt det. Har vel hatt "mistanke" ei stund, men fikk det bekreftet da jeg var hos legen i dag. Leverte ei urinprøve ( tatt i et engangsdrikkebeger, og siden ballansert gjennom et fullt venterom, bort til lab'en... fryktelig artig...) Den var klar og fin og positiv, sa damen, "Du er gravid, seks uker på vei - gratulerer!" og dermed satte tårene inn.
Selv om jeg nok har tenkt tanken, så ble det så voldsomt da jeg fikk det bekreftet. Det overveldet meg helt!
Jeg som i alle år har sagt at jeg ikke har noen biologisk klokke! Jeg som synes små barn er skumle! Jeg som alltid har tenkt "Jaaa, særlig", når alle har sagt at "Det blir annerledes med dine egne barn!" Nå er jeg altså gravid. Slutta jo med p-pillen i august, så det var vel på en måte planlagt. Jeg klarte jo ikke å slutte å grine heller. Stakkar Roger, trodde det var noe galt med meg da jeg ringte etter legebesøket. Men så glad han ble da jeg fortalte det. Han har smilt som ei sol i hele ettermiddag! Bare det varmer jo meg langt inni hjerterota...Får jeg noengang sove etter dette, tro?
Lørdag 1. april 2006
Merkelig! Jeg kjente noe rart tirsdag kveld, altså 28.mars 2006. Tror det var like før jeg holdt på å sovne. Lå på ryggen, noe som er uvanlig til meg å være, og akkurat i det jeg holdt på å sovne, kjente jeg noe som lignet på leamus i magen. Ikke sånn høyfrekvent bevegelse som når du har leamus på hånda eller i øyet, men fire- fem hopp. Kanskje det var bevegelser fra lille barnet? :-) Syns kanskje det var litt rart for jeg kjente det over et forholdsvis stort område av magen, både på sidene, og midt på magen, og nederst på magen. Torsdag kveld kjente jeg en likedan bevegelse, mens jeg satt i stolen i stua. Det var bare èn bevegelse nede på venstre side. Men legen sa at jeg kunne forvente å kjenne liv om fire- fem uker - altså i uke 19/20. Og nå er jeg 15+5. Meget mulig det var innbildning.. Spennende... :)
Torsdag 6. april 2006
Jeg må jammen meg si.....at jeg er rett imponert over meg selv!! Jeg har aldri vært sånn bebi-dikke-dulle-jente som alltid har drømt om å få barn. Jeg var av den klare oppfatning at om jeg ble gravid skulle jeg ta abort - for barnets skyld, og min. Og det holdt på til jeg var hvertfall 22 år! Jeg har aldri - som enkelte av mine venninner - gått i butikken og sett på små rosa bebisokker og sukket.. jeg ble irritert når jeg hørte unger skrike på bussen eller på butikken.. og har aldri trodd helt på de som sa at "Det blir noe HELT annet når du får ditt eget barn!" Det er da noen år siden jeg plutselig merket at om jeg ble gravid så kom jeg nok ikke til å ta abort, og bare det var et kjempeskritt for meg!
Og nå kommer det jeg er så imponert over: Det er helt okei å være gravid! Det gjør meg ingenting og jeg får ikke angst av tanken (jo litt kanskje, men ikke i den grad jeg fikk før ;) ), og tanken på abort har absolutt ikke vært tilstede. Kanskje jeg holder på å bli voksen gitt ;) Har ikke klikka på bebi-ting enda, føler liksom at det ikke er noe å stesse med enda... Kommer nok til å få meg en liten "opp-vekker" på UL.. Men jeg gleder meg *s* Bare det å se meg selv skrive det er helt merkelig!! Men jeg gjør det! :-D
Mandag 24. april 2006 - Den Store Dagen
Så var tiden kommet for UL for oss også. Nå skulle våre forventninger bli innfridd. Kjente det kriblet i magen da jeg spiste lunsj på jobb, før jeg dro til Hamar. Møtte Roger hjemme - vi var like spente begge to.Kom til ei trivelig dame som jeg ikke husker navnet på, men hun var koselig. Ba meg legge meg ned på benken, og henviste Roger til stolen ved siden av benken. Selv satt hun på andre siden av benken, ved maskina si. Sånn jeg lå såg jeg rett på en tv-skjerm i taket. Før hun startet, klemte hun litt på magen min, og kjente på livmora. Så sprutet hun den gelen de bruker på magen, og satte nedpå den tingen jeg ikke vet hva heter. Førte den over magen et par ganger, og så kom bildet opp på skjermen.
Det første jeg syns jeg såg var et hode. "Oj, er hodet oppe til venstre på skjermen nå?" spurte jeg. Men nå ombestemte jeg meg "Nei, det er nede til høyre på skjermen hodet er, ja." Og da svarte dama "Ja, her er det hode både oppe til venstre og nede til høyre her! Dere skal ha tvillinger!" Roger ble bare blank i øynene og helt stille - mens jeg brøt ut i latter, og jeg lo store deler av undersøkelsen. For en ABSURD tanke!! Og så surrealistisk det var å se dem der inne!
Helt tydelig to stykker - som lå med skillevegg mellom seg og fektet og kavet. Herregud, vi skal få to barn!! Det er en voldsom tanke som kverner oppi her nå.. tror det tar litt tid før det synker inn... Dama på sykehuset var helt kjempesøt - og viste oss alt hun gjorde, tok mål av hodestørrelsen, målte magene, og lårbeina. Og vi fikk med oss fem bilder hjem. Nå skal vi bare bruke litt tid på å venne oss til tanken. Det er søren meg to stykker der inne.. SPRØTT!
Tirsdag 30. mai 2006 - UL nr 2
I dag hadde jeg time til ultralyd igjen. Var gøy å se de igjen. De har jammen meg blitt større. Livmora mi er nå nesten på høyde med ribbeina. Har vokst mye siden 12.mai da jeg var hos legen.
Det ble konstatert at jeg har to morkaker, noe som beroliget meg ganske mye. Det vil vel si at jeg ligger utenfor risikoen for at barna får TTTS (twin-twin-transfuson-syndrome), som vil si at den ene tar all næringa, og den andre får ingenting. Og ellers så var det høy aktivitet i begge hjertene. Den på min venstre side ligger med hodet ned (tvilling1), og den på høyre side har hodet opp (tvi2). Den ene morkaken ligger på framveggen, altså ved navelen, den andre ligger på høyre side. Antagelig derfor jeg har kjent mindre bevegelse der.
Tvilling2 var litt mindre enn den andre, men ikke noe å tenke over, mente jordmora. Normal mengde fostervann. Fikk satt opp en time hos en lege på sykehuset i morgen allerede faktisk. Han skal ta innvendig ul av livmorhalsen, og se ann hele bildet for å avgjøre hvordan jeg skal følges opp videre - med tanke på blodtrykket (som ikke har blitt noe høyere siden første kontrollen, men som allikevel er litt høyt, hadde 140/90 i dag), og den høye blodsukkerverdien. Så det blir spennende å se hva vedkommende sier.
Ellers så fikk jeg meg et spark av tvi1 i går kveld som nesten var på grensen til å gjøre vondt.. Det blir nok en aktiv krabat.. hehe. Jordmora, som i dag var svensk og het Anikka, mente helt sikkert at tvi1 var en gutt, litt mer tvil om tvi2 ettersom h*n hadde en blyg dag i dag, men hun trodde det også var en gutt. De var så søte! :)